Trygg mat – fra fjord til bord

Norwegian Seafood Trust tilbyr sammen med teknologiselskapene Atea og IBM en sporingstjeneste som følger hele verdikjeden til fisken, fra egget klekker, til fisken går i merden, slaktes, transporteres, foredles og selges.

Genetikk & Egg

Fra genetisk historie til antall
egg og klekking av egg.

Produksjon

Fra smolt til oppdrettsanlegg,
vaksinering, lusebehandling,
slakting og pakking.

Transport

Sted til sted, transportmåte
og temperatur.

 

Videreforedling

Detaljer, pakking og sted.

Distribusjon

Sted til sted, hvilken distributør
og temperatur.

Salg

Dato for ankomst i butikk og salg.

Åpenhet om matens opprinnelse, innhold og kvalitet

Sikkerhet i alle ledd

Matsporingsverktøyet til IBM Food Trust er en sikker «sporingshub» som tilrettelegger for at all relevante data, sertifikater, dokumenter og lignende kan samles i blokkjede. Informasjon og data som lagres i blokkjeder kan ikke endres eller tukles med og vises kun til de aktører som er godkjent i nettverket.  

Medlemmene eier informasjonen

Det er de ulike produsentene i sporingskjeden som bestemmer hvilken informasjon som ligger hvor i kjeden og de eier selv sin egen data. Et medlem i en blokk- kan avgi data til flere medlemmer i andre blokker.

Mattrygghet

Deling av data gir økt åpenhet, verdi og kunnskap for alle aktørene i sporingsnettverket. Denne informasjonen deles så med forbruker som får vite vite hvilken fjord fisken er fra, når den ble fisket, medisinering, hvilket for den har spist og hele dens reise fra Fjord til Bord.

Hvorfor samarbeider vi

For å sette fokus på matsvindel, dette er globalt problem som koster over $40milliarder per år.

Det jukses med :

  • Opprinnelse
  • Innhold
  • Merkevare
  • Bærekraft

Se video og lær hvordan Kvarøy Fiskeoppdrett bruker blockchain.

HVA BETYR VÅRT SAMARBEID?

Samarbeidet mellom IBM, NST og Atea vil gi produsentene av norsk sjømat et fortrinn i markedet.

Økt verdiskaping av norske produkter og tjenester.

Skap trygghet hos forbrukeren i et konkurranseutsatt marked i tiden som kommer.

Se video og hør hva IBM OG ATEA sier om løsningen.

Siste nytt

Lingalaks tar med seg sin teknologipartner Clarify inn i Norwegian Seafood Trust

Lingalaks tar med seg sin teknologipartner Clarify inn i Norwegian Seafood Trust

Ønsket om økt åpenhet og bærekraftig lakseproduksjon er viktig for Lingalaks. De ønsker å fortelle sin historie, hva som differensierer de i sin produksjon og svare opp kravene som stilles i markedet. Clarify skal samle inn data og bistår inn i Norwegian seafood trust med en unik kunnskap om oppdrettsnæringen og deres systemer.
Vi skal sammen spore fisk og skape økt verdi av dataen ved å dele den.
Les gjerne Intrafish sin artikkel om vårt samarbeid her:

Vet du CO2 avtrykket på maten din?

Vet du CO2 avtrykket på maten din?

Å dokumentere co2 avtrykk blir stadig viktigere, dette må brytes ned per produkt og vises til forbrukeren.
Tar man ett stykke kjøtt og sammenligner det med fisk er det betydelige forskjeller i co2 og fotavtrykk, det er det mange forbrukere som ikke vet noe om.
Dette kan vi nå dokumentere på en god måte ved hjelp av sporingsverktøy og Kyst.no har skrevet e fin sak om dette

Norwegian Seafood Trust og GS1 Norway inngår partnerskap

Norwegian Seafood Trust og GS1 Norway inngår partnerskap

Matjuks koster mer enn hele det norske statsbudsjettet. Ifølge 2017-tallene fra OECD jukses det med mat for 1635 milliarder kroner hvert år. Sammen med Norwegian Seafood Trust skal GS1 Norway bidra til sporing av norsk laks/sjømat.

Utgir seg for norsk laks
– På verdensmarkedet selges det mer «norsk laks» enn det faktisk produseres. Er det laks du får, eller er det oppdrettsørret fra Chile? spør Anders Askevold. Han er ansvarlig for det nye sjømatsamarbeidet til GS1 Norway.
Sjømaten er nemlig den maten det jukses aller mest med. Når ørreten merkes som laks, kan svindlerne ta seg bedre betalt for fisk som egentlig koster mindre. Rundt en tredjedel av all fisken og sjømaten som spises i verden, er feilmerket.

Går sammen
– Vi kan ikke ta alt for god fisk, kommenterer Robert Eriksson, som er administrerende direktør i Sjømatbedriftene. Han peker på at det er flere grunner til at det er viktig å bevise hvor fisken kommer fra:
– Folk flest er opptatt av opphavet til det de spiser. At maten er produsert på en bærekraftig og miljøvennlig måte, sier Eriksson.
Nå har Norwegian Seafood Trust, som er Sjømatbedriftenes storsatsing på sporing, gått sammen med GS1 Norway for å vise at norsk sjømat er norsk sjømat og for å bevise at norsk sjømat er trygg.
GS1 står bak verdensstandardene for å spore mat. Det begynte med de første strekkodene. Nå bruker de største butikkjedene over hele verden GS1-systemet. Samtidig krever de at maten kan spores. – Dette er den globale standarden for internasjonal handel, sier Robert Eriksson.

Milliardverdier
Sjømatbedriftene håper å øke verdien på den norske sjømaten med 2,5 milliarder kroner i året. Forbrukerne er nemlig villige til å betale mer for trygg mat som de vet hvor kommer fra.
Anders Askevold trekker frem at det samtidig arbeides med nye og bærekraftige løsninger for å frakte sjømaten.
I dag sendes den gjerne ut av Norge i isoporkasser.
– Dette er det kundene som bestemmer. Store globale kunder som franskeide Carrefour – en av verdens største dagligvarekjeder – ønsker ikke lenger å ta imot isopor. Kina og stadig flere andre setter begrensninger, peker Askevold på. – Og EU arbeider med «produktpass» der det ikke bare stilles krav til å dokumentere opprinnelsen til produktet, men også hvordan det er produsert og håndtert gjennom hele verdikjeden.

Kjølig og sporbar
Det har i lengre tid vært testet ut ulike sporingsløsninger, der paller og kassers entydige ID, kan spores gjennom alle ledd i transporten. Ny og rimeligere teknologi gjør det i dag mulig også å rapportere kontinuerlig temperaturen i disse kassene. Askevold forklarer hvordan kasser og paller utstyrt med denne typen teknologi kan fortelle hvor de er, melde fra hvis temperaturen blir for høy og rapportere tilbake via mobilnettet.
– Med en slik løsning også for sjømaten får du full transparens, full sporing i verdikjeden og dokumentasjon på kvaliteten på fisken hele tiden, og på at den ikke havner utenfor kjølekjeden, enten den er i Norge, Frankrike eller Kina, sier han.

Fôr og klimagasser
Når sporingen er på plass, kan en laks følges helt fra den er egg til den slaktes og videre frem til restauranten eller butikken.
– Da kan forbrukeren skanne en QR-kode på pakken og få all informasjonen. Hvor den kommer fra, når den er slaktet, hva den har spist, hvor den eventuelt er videreforedlet og hvor bærekraftig den er – det vil si hvor høyt karbonfotavtrykk den har, forteller Anders Askevold.
Han leder GS1 Norway Smart Centre – GS1 Norway sitt innovasjonssenter på Bryn i Oslo. Der skal det settes opp en demonstrasjonsløsning som viser hvordan flyten og sporingen skjer i praksis.

To millioner bedrifter
– De fleste av medlemmene våre bruker standardene til GS1 i dag. De vil kunne få mer verdi ut av tjenestene når vi kobler dem sammen med sporingen til Norwegian Seafood Trust, sier Robert Eriksson. Over to millioner bedrifter i 115 land bruker standardene til GS1.
– Med de åpne globale standardene våre kan vi legge til rette for effektiv fangst av data som er entydige og som kan dokumenteres – og deling av disse dataene mellom handelspartnere verden over. Åpne og tilgjengelige data er nøkkelord for sporbarheten som trengs for å øke verdien av norsk sjømat, ifølge Anders Askevold..